Bokmålsordboka
preludere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å preludere | preluderer | preluderte | har preludert | preluder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| preludert + substantiv | preludert + substantiv | den/det preluderte + substantiv | preluderte + substantiv | preluderende |
Opphav
av latin pre- og ludere ‘spille’; jamfør pre-Betydning og bruk
i musikk: innlede med forspill