Bokmålsordboka
poppel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en poppel | poppelen | popler | poplene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin populusBetydning og bruk
tre av slekta Populus i vierfamilien
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en poppel | poppelen | popler | poplene |