Bokmålsordboka
polyglott 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en polyglott | polyglotten | polyglotter | polyglottene |
Uttale
poliglåtˊtOpphav
av gresk glotta ‘tunge, språk’; jamfør poly-Betydning og bruk
- person som taler flere språk
- bok som gir samme tekst på flere språk