Bokmålsordboka
barndom
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en barndom | barndommen | barndommer | barndommene |
Betydning og bruk
- tid da en er barn
Eksempel
- minnes barndommen
- i overført betydning: første utviklingstrinn
Eksempel
- i bilens barndom
Faste uttrykk
- gå i barndommenvære så svekket av alderdom at en oppfører seg som et barn