Bokmålsordboka
polenta
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en polenta | polentaen | polentaer | polentaene |
Opphav
gjennom italiensk; fra latin ‘byggryn’Betydning og bruk
- rett av polentagryn;jamfør polentagrøt, polentapudding