Bokmålsordboka
polaritet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en polaritet | polariteten | polariteter | polaritetene |
Betydning og bruk
- det at krefter eller prosesser virker i motsatt retning i forhold til hverandre
Eksempel
- provosere for å skape polaritet
- i fysikk: det at noe er i en polarisert tilstand
Eksempel
- jordas magnetfelt kan skifte polaritet