Bokmålsordboka
plint
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en plint | plinten | plinter | plintene |
Opphav
fra gresk ‘teglstein’Betydning og bruk
- kvadratisk plate til underlag for søyle, statue og lignende
- sokkel til underlag for maskin, apparat eller lignende