Bokmålsordboka
plettere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å plettere | pletterer | pletterte | har plettert | pletter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| plettert + substantiv | plettert + substantiv | den/det pletterte + substantiv | pletterte + substantiv | pletterende |
Opphav
av plett (2Betydning og bruk
legge et lag av edlere metall (særlig sølv) utenpå et stykke av mindre edelt metall