Bokmålsordboka
plette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å plette | pletter | pletta | har pletta | plett! |
| plettet | har plettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pletta + substantiv | pletta + substantiv | den/det pletta + substantiv | pletta + substantiv | plettende |
| plettet + substantiv | plettet + substantiv | den/det plettede + substantiv | plettede + substantiv | |
| den/det plettete + substantiv | plettete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- plette noens gode navn og rykte;
- fartsbøter som pletter rullebladet