Bokmålsordboka
platthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en platthet | plattheten | plattheter | platthetene |
| hunkjønn | ei/en platthet | plattheta | ||
Betydning og bruk
platt (1), flau ytring eller replikk;
taktløshet