Bokmålsordboka
plakk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en plakk | plakken | plakker | plakkene |
Opphav
av fransk plaque ‘plate, småmynt’Betydning og bruk
- tynn metall- eller elfenbeinsplate, ofte med innfelte dekorasjoner
- flekklignende utslett i huden