Bokmålsordboka
pinke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pinke | pinker | pinka | har pinka | pink! |
| pinket | har pinket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pinka + substantiv | pinka + substantiv | den/det pinka + substantiv | pinka + substantiv | pinkende |
| pinket + substantiv | pinket + substantiv | den/det pinkede + substantiv | pinkede + substantiv | |
| den/det pinkete + substantiv | pinkete + substantiv | |||
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
late vannet, slå lens;
pisse