Bokmålsordboka
pinakkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pinakkel | pinakkelen | pinakler | pinaklene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin pinna ‘vinge, murtind’Betydning og bruk
spiss fjelltopp
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pinakkel | pinakkelen | pinakler | pinaklene |