Bokmålsordboka
piknik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en piknik | pikniken | pikniker | piknikene |
Opphav
gjennom engelsk picnic; fra franskBetydning og bruk
utflukt med måltid i det fri
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en piknik | pikniken | pikniker | piknikene |