Bokmålsordboka
pikett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pikett | piketten | piketter | pikettene |
Opphav
fra fransk ‘(tjorings)påle, (telt)plugg, feltvakt’Betydning og bruk
- vaktstyrke som er klar til hurtig utrykning i politiet, brannvesenet og lignende
Eksempel
- være på pikett;
- stå pikett
- reserve for vakt eller vaktfartøy i marinen