Bokmålsordboka
pike 2, piké
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pike | pikeen | pikeer | pikeene |
| en piké | |||
| pikéen | pikéer | pikéene | |
Opphav
fransk av piquer ‘stikke’Betydning og bruk
riflet, dobbeltvevd bomullstøy