Bokmålsordboka
pietet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pietet | pieteten | pieteter | pietetene |
Opphav
latin pietas, av pius ‘from’Betydning og bruk
Eksempel
- ha pietet overfor noe;
- vise pietet mot noe(n)