Bokmålsordboka
pervertere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pervertere | perverterer | perverterte | har pervertert | perverter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pervertert + substantiv | pervertert + substantiv | den/det perverterte + substantiv | perverterte + substantiv | perverterende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin ‘vende om’Betydning og bruk
forderve, gjøre pervers
Eksempel
- hele miljøet er pervertert