Bokmålsordboka
personlighetsspalting, personlighetsspaltning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en personlighetsspalting | personlighetsspaltingen | personlighetsspaltinger | personlighetsspaltingene |
| en personlighetsspaltning | personlighetsspaltningen | personlighetsspaltninger | personlighetsspaltningene | |
| hunkjønn | ei/en personlighetsspalting | personlighetsspaltinga | personlighetsspaltinger | personlighetsspaltingene |
| ei/en personlighetsspaltning | personlighetsspaltninga | personlighetsspaltninger | personlighetsspaltningene | |
Betydning og bruk
sinnslidelse som går ut på at det samme jeg (1 føler seg som to eller flere personligheter
Eksempel
- neurotisk, schizofren personlighetsspalting