Bokmålsordboka
persipere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å persipere | persiperer | persiperte | har persipert | persiper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| persipert + substantiv | persipert + substantiv | den/det persiperte + substantiv | persiperte + substantiv | persiperende |
Opphav
fra latin , av per- og capere ‘ta, gripe’Betydning og bruk
sanse, oppfatte;
jamfør persepsjon