Bokmålsordboka
perpendikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en perpendikkel | perpendikkelen | perpendikler | perpendiklene |
Opphav
latin perpendiculum ‘blylodd’, av perpendere ‘avveie nøye’Betydning og bruk
pendel i større ur