Bokmålsordboka
bar 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bar | baren | barer | barene |
Opphav
fra engelsk; samme opprinnelse som bar (1Betydning og bruk
sandbanke eller sandgrunne foran havneinnløp eller elvemunning