Bokmålsordboka
perkolere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å perkolere | perkolerer | perkolerte | har perkolert | perkoler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| perkolert + substantiv | perkolert + substantiv | den/det perkolerte + substantiv | perkolerte + substantiv | perkolerende |