Bokmålsordboka
partikularisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en partikularisme | partikularismen | partikularismer | partikularismene |
Opphav
fra fransk; jamfør partikulærBetydning og bruk
det å tilgodese særinteresser på bekostning av hensyn til fellesskapet;
Eksempel
- følelsen av samhørighet er gått tapt på grunn av splittelser og partikularisme