Bokmålsordboka
pantstille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pantstille | pantstiller | pantstilte | har pantstilt | pantstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pantstilt + substantiv | pantstilt + substantiv | den/det pantstilte + substantiv | pantstilte + substantiv | pantstillende |
Betydning og bruk
tilby som pant (2, 1) eller garanti