Bokmålsordboka
bankerott 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bankerott | bankerotten | bankerotter | bankerottene |
Opphav
gjennom tysk, av italiensk banca rotta; fra middelalderlatin ‘istykkerslått (vekseler-)disk’Betydning og bruk
økonomisk sammenbrudd;
Eksempel
- på vei mot bankerott