Bokmålsordboka
panoptikon
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et panoptikon | panoptikonet | panoptikonpanoptikoner | panoptikonapanoptikonene |
Opphav
fra engelsk nydanning av pan- og gresk optikos; se optikk egentlig ‘sted hvorfra alt kan ses’Betydning og bruk
utstilling, særlig av voksfigurer, vokskabinett