Bokmålsordboka
banjo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en banjo | banjoen | banjoer | banjoene |
Opphav
fra engelsk; trolig av gresk pandoura ‘trestrenget lutt’Betydning og bruk
strengeinstrument med rund lydkasse
Eksempel
- spille på en banjo med fem strenger