Bokmålsordboka
overtreffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overtreffe | overtreffer | overtraff | har overtruffet | overtreff! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overtruffen + substantivovertruffet + substantiv | overtruffet + substantiv | den/det overtrufne + substantiv | overtrufne + substantiv | overtreffende |
Opphav
fra tysk ‘treffe bedre ved skyting’Betydning og bruk
nå høyere enn;
overgå
Eksempel
- resultatet har overtruffet alle forventninger