Bokmålsordboka
banemester
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en banemester | banemesteren | banemestere | banemesterne |
| banemestrebanemestrer | banemestrene | ||
Betydning og bruk
person som har overoppsyn med for eksempel idrettsbane eller med et større stykke av jernbanelinje