Bokmålsordboka
overkomme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overkomme | overkommer | overkom | har overkommet | overkom! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overkommen + substantivoverkommet + substantiv | overkommet + substantiv | den/det overkomne + substantiv | overkomne + substantiv | overkommende |
Betydning og bruk
makte arbeid eller oppgave;
få utført, greie
Eksempel
- han overkommer det utrolige;
- overkomme en fysisk og psykisk utfordring,