Bokmålsordboka
overhånd, overhand
substantiv ubøyelig
Opphav
etter lavtysk overhant, av hant ‘hånd, makt over noe’Faste uttrykk
- få overhåndfå overmakten, bli rådende
- gleden fikk overhånd i henne
- ta overhåndbli for sterk, for utbredt eller lignende
- drikkingen hans har tatt overhånd