Artikkelside

Bokmålsordboka

overhånd, overhand

substantiv ubøyelig

Opphav

etter lavtysk overhant, av hant ‘hånd, makt over noe’

Faste uttrykk

  • få overhånd
    få overmakten, bli rådende
    • gleden fikk overhånd i henne
  • ta overhånd
    bli for sterk, for utbredt eller lignende
    • drikkingen hans har tatt overhånd