Bokmålsordboka
overall
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en overall | overallen | overaller | overallene |
Opphav
fra engelsk , opprinnelig ‘(som dekker) over det hele’Betydning og bruk
- arbeidsbukse med forstykke og seler i ett (til å trekke utenpå vanlige klær)