Bokmålsordboka
ovasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ovasjon | ovasjonen | ovasjoner | ovasjonene |
Opphav
gjennom tysk eller fransk; fra latin , av ovare ‘juble’Betydning og bruk
jublende hyllest
Eksempel
- pianisten ble hilst med ovasjoner