Bokmålsordboka
orskurd
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en orskurd | orskurden | orskurder | orskurdene |
Opphav
etter norrønt órskurðr ‘det å skjære ut’Betydning og bruk
rettslig kjennelse
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en orskurd | orskurden | orskurder | orskurdene |