Bokmålsordboka
ormegård, ormegard
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ormegard | ormegarden | ormegarder | ormegardene |
| en ormegård | ormegården | ormegårder | ormegårdene |
Opphav
norrønt orm(a)garðrBetydning og bruk
i sagn og eventyr: hule eller inngjerding der dødsdømte ble kastet for å bli bitt i hjel av ormer