Bokmålsordboka
ordtøke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ordtøke | ordtøket | ordtøkeordtøker | ordtøkaordtøkene |
Opphav
norrønt orðtǿkiBetydning og bruk
fast vending som uttrykker en allmenn erfaring eller leveregel;