Bokmålsordboka
ordensregel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ordensregel | ordensregelen | ordensregler | ordensreglene |
Betydning og bruk
regel for god orden (2) (på skole, i leiegård og lignende)