Bokmålsordboka
oppstamme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppstamme | oppstammer | oppstamma | har oppstamma | oppstam! |
| oppstammet | har oppstammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppstamma + substantiv | oppstamma + substantiv | den/det oppstamma + substantiv | oppstamma + substantiv | oppstammende |
| oppstammet + substantiv | oppstammet + substantiv | den/det oppstammede + substantiv | oppstammede + substantiv | |
| den/det oppstammete + substantiv | oppstammete + substantiv | |||
Betydning og bruk
forlenge den kvistfrie delen av en trestamme (ved kvisting)