Bokmålsordboka
ballottere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ballottere | ballotterer | ballotterte | har ballottert | ballotter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ballottert + substantiv | ballottert + substantiv | den/det ballotterte + substantiv | ballotterte + substantiv | ballotterende |
Uttale
baloteˊreOpphav
av fransk ballotte ‘liten kule’Betydning og bruk
foreta hemmelig avstemning, opprinnelig med svarte og hvite kuler, nå med stemmesedler