Bokmålsordboka
østkant, austkant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en austkant | austkanten | austkanter | austkantene |
| en østkant | østkanten | østkanter | østkantene |
Betydning og bruk
østre kanten eller delen av noe
Eksempel
- på Oslos østkant
- i bestemt form entall: de østlige delene av en by
- de bodde på østkanten