Bokmålsordboka
østavær, austavær
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et austavær | austaværet | austavær | austaværaaustaværene |
et østavær | østaværet | østavær | østaværaøstaværene |
Betydning og bruk
vær (3, værtype som kommer fra øst (1, 1)