Bokmålsordboka
østavind, austavind
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en austavind | austavinden | austavinder | austavindene |
| en østavind | østavinden | østavinder | østavindene |
Betydning og bruk
vind fra øst (1, 1)