Bokmålsordboka
ørte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ørte | ørter | ørta | har ørta | ørt! |
| ørtet | har ørtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ørta + substantiv | ørta + substantiv | den/det ørta + substantiv | ørta + substantiv | ørtende |
| ørtet + substantiv | ørtet + substantiv | den/det ørtede + substantiv | ørtede + substantiv | |
| den/det ørtete + substantiv | ørtete + substantiv | |||
Opphav
av jorteBetydning og bruk
tygge drøv, jorte