Bokmålsordboka
øremerke 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et øremerke | øremerket | øremerker | øremerkaøremerkene |
Opphav
av merke (1Betydning og bruk
eiermerke i ørene på husdyr
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et øremerke | øremerket | øremerker | øremerkaøremerkene |