Bokmålsordboka
ødsle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ødsle | ødsler | ødsla | har ødsla | ødsl!ødsle! |
| ødslet | har ødslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ødsla + substantiv | ødsla + substantiv | den/det ødsla + substantiv | ødsla + substantiv | ødslende |
| ødslet + substantiv | ødslet + substantiv | den/det ødslede + substantiv | ødslede + substantiv | |
| den/det ødslete + substantiv | ødslete + substantiv | |||
Opphav
trolig av norrønt eyðsla ‘ødselhet’Betydning og bruk
være ødsel (med), sløse
Eksempel
- ødsle med arven;
- ødsle bort noe