Bokmålsordboka
oppklare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppklare | oppklarer | oppklarte | har oppklart | oppklar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppklart + substantiv | oppklart + substantiv | den/det oppklarte + substantiv | oppklarte + substantiv | oppklarende |
Betydning og bruk
bringe klarhet i;
finne ut av
Eksempel
- oppklare en misforståelse;
- forbrytelsen er oppklart