Bokmålsordboka
oppfange
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppfange | oppfanger | oppfanga | har oppfanga | oppfang! |
| oppfanget | har oppfanget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppfanga + substantiv | oppfanga + substantiv | den/det oppfanga + substantiv | oppfanga + substantiv | oppfangende |
| oppfanget + substantiv | oppfanget + substantiv | den/det oppfangede + substantiv | oppfangede + substantiv | |
| den/det oppfangete + substantiv | oppfangete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- registrere (med syn eller hørsel)
Eksempel
- oppfange signaler fra verdensrommet;
- redningsskøyta oppfanget nødsignalene
- fange opp, få tak i
Eksempel
- de ble ikke oppfanget av hjelpeapparatet