Bokmålsordboka
oppdrift
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppdrift | oppdriften | oppdrifter | oppdriftene |
| hunkjønn | ei/en oppdrift | oppdrifta | ||
Betydning og bruk
- i fysikk: sum av trykkrefter som virker mot overflaten av et legeme når det er helt eller delvis nedsenket i væske eller gass
Eksempel
- Arkimedes’ lov om oppdrift
- i overført betydning: trang og evne til å komme seg fram i samfunnet
Eksempel
- ha oppdrift i seg