Bokmålsordboka
oppdrette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppdrette | oppdretter | oppdretta | har oppdretta | oppdrett! |
| oppdrettet | har oppdrettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppdretta + substantiv | oppdretta + substantiv | den/det oppdretta + substantiv | oppdretta + substantiv | oppdrettende |
| oppdrettet + substantiv | oppdrettet + substantiv | den/det oppdrettede + substantiv | oppdrettede + substantiv | |
| den/det oppdrettete + substantiv | oppdrettete + substantiv | |||
Betydning og bruk
fôre opp (og stelle) fisk eller husdyr;
ale opp